<<
tilbake |
Kjære,
kjære Aleksander.
Ingen ord
kan beskrive hva jeg føler nå, hvor vondt det er å
vite at du ikke er hos oss lenger. Din personlighet, ditt brede smil,
din sjarm og ditt positive vesen vil vi aldri glemme. Savnet er så
stort, du satte dype spor i oss alle.
Jeg er så
utrolig stolt av deg, stolt over å ha fått lov til å
være mammaen din, glad for at du lot meg få lov til å
delta i livet ditt. Delta i alt du holdt på med og i alle de gode
vennene dine. vi er også stolt over vennene dine, du har så
flotte venner Aleksander, som setter deg utrolig høyt.
Da
du så brått ble revet bort var du så fornøyd
med livet ditt. "Alt var så bra" sa du.
Og
jeg gledet meg med deg.
Jeg
er så glad for at vi hadde en så fin tone, at det ikke var
noen vonde ord som ble sagt mellom oss den siste gangen vi snakket sammen.
jeg
velger å tro at du hadde din tid, at du ble hentet for å leve
videre et annet sted. Du var for god for denne verden.
Det
er så mange minner, vi deler dem, alle som stod deg nær. familie
og venner.
Vi
trøster hverandre nå, ler og gråter, for minnner er
det mange av. Du hadde et rikt og innholdsrikt liv Aleksander.
Breaking,
snowboard og golf var bare litt av det som interesserte deg.
Du gjorde også mye annet, ingen ting skulle være uprøvd.
Til
mammas store fortvilelse.
Jobben
i Session sammen med Tor Arne og senere Per Kristian, elsket du. Du hadde
så store planer der.
Marte,
jenta di, som du elsket så høyt og vi alle er så glad
i, har også vært en god trøst og støtte. Minnene
med deg og Marte sammen med oss her hjemme og på Gåsøya
er gode å ha i en tung tid.
De
fleste kjenner deg fra ditt aktive liv de senere år, men for meg
var du alltid mammas lille gutt.
Mammas
lille gutt, gullungen som var høyt og lavt og som aldri hadde tid
til å vente eller kunne sitte stille. Alt skulle skje med en gang.
I denne
stund minnes jeg deg som lille go`gutten til mamma.
De
to årene i Oslo hvor du gikk på internasjonal barnehage og
elsket det. Årene i Torsnes sammen med Lars, som var en utrolig
fin barndom. Trygg og god, med speideren, turer i skog og mark.
Turer
med Frida II til Koster og til Mellomholmen der momo og bestefar ventet
sammen med Ruffen, hunden din.
Hos
momo og bestefar lærte du å svømme, ro, kjøre
båt og stå på vannski. Du elsket det.
Senere
også på Gåsøya sammen med onkel Terje, tante
Elisabeth, dine kusiner Lisa og Tonje og din fetter Gard. Hyggelige jule
selskaper "hvor du koste deg litt for mye".
Årene
der ute, sommer som vinter satte stor preg på din personlighet Aleksander.
Hos
tante Inger var du ofte. Var med henne på jobb på den "store
båten" hennes. Du var så glad når hun kom hjem,
alle gavene som hun hadde med seg hjem til deg.
Du
var tantes gull gutt.
Lille
Joachim fikk du fulgt til dåp som gudfar. Du var så stolt
av han, din lille nevø.
Som
5 åring ville du begynne å spille hockey, Manglerud ble klubben
i Oslo og senere ble det Stjernen hockey team. Og du sa at du skulle bli
ishockey proff i en ishockey film.
I Fredrikstad
vanket du på alle ungdomsklubbene som var. På Benito og Øssia
var du mest. Jeg har kjørt og hentet deg og dine kamerater mang
en gang.
Når vi flyttet sammen med Rino på Kjevelsrød var du
så glad, selv om du og dine kamerater syntes veien var lang og noen
av dine venner syntes det var skummelt oppi den mørke skogen.
Likevel kom dere alltid hjem til oss.
Med Rino fikk du så god kontakt, han var ikke bare som en far for
deg, men du fikk frem gutten i Rino også.
Husker du den siste hage festen du hadde, hvor Rino var en selvfølgelighet
sammen med dere guttene.
Emilie og Christoffer var som dine små søsken. Du var alltid
storebror som skulle hjelpe dem hvis de trengte det.
De er også stolte av deg Alexander, og savner deg dypt. Men minnene
lever vidre fra ferie turer og hyggelige stunder her hjemme.
Det har skjedd så mye fint i ditt navn etter at du ble revet bort.
Så mange som har vist deg den siste ære. Jeg tror du vet,
at du ser og hører alt. Og at du gleder deg Aleksander, sammen
med oss.
Tilslutt Aleksander vil jeg bare få si takk for alt fra oss alle
sammen. Du lever videre i oss. Og jeg lover deg, vi skal ta godt vare
på hverandre og sette pris på hver dag vi har sammen. Jeg
og alle som stod deg nær sitter igjen med respekt og ærbødighet
for deg og det livet du levde.
Vi elsker deg så høyt og savnet er så stort.
Hilsen mamma.
|