HOVEDSIDEN | BILDER | FILM | MINNEBOK | ENGASJEMENT | MINNEFONDET | TILTAK OG AKTIVITETER | LINKER


<< tilbake Kjære, kjære Aleksander.

Ingen ord kan beskrive hva jeg føler nå, hvor vondt det er å vite at du ikke er hos oss lenger. Din personlighet, ditt brede smil, din sjarm og ditt positive vesen vil vi aldri glemme. Savnet er så stort, du satte dype spor i oss alle.

Jeg er så utrolig stolt av deg, stolt over å ha fått lov til å være mammaen din, glad for at du lot meg få lov til å delta i livet ditt. Delta i alt du holdt på med og i alle de gode vennene dine. vi er også stolt over vennene dine, du har så flotte venner Aleksander, som setter deg utrolig høyt.

Da du så brått ble revet bort var du så fornøyd med livet ditt. "Alt var så bra" sa du.
Og jeg gledet meg med deg.

Jeg er så glad for at vi hadde en så fin tone, at det ikke var noen vonde ord som ble sagt mellom oss den siste gangen vi snakket sammen.

jeg velger å tro at du hadde din tid, at du ble hentet for å leve videre et annet sted. Du var for god for denne verden.

Det er så mange minner, vi deler dem, alle som stod deg nær. familie og venner.

Vi trøster hverandre nå, ler og gråter, for minnner er det mange av. Du hadde et rikt og innholdsrikt liv Aleksander.

Breaking, snowboard og golf var bare litt av det som interesserte deg.
Du gjorde også mye annet, ingen ting skulle være uprøvd.

Til mammas store fortvilelse.

Jobben i Session sammen med Tor Arne og senere Per Kristian, elsket du. Du hadde så store planer der.

Marte, jenta di, som du elsket så høyt og vi alle er så glad i, har også vært en god trøst og støtte. Minnene med deg og Marte sammen med oss her hjemme og på Gåsøya er gode å ha i en tung tid.

De fleste kjenner deg fra ditt aktive liv de senere år, men for meg var du alltid mammas lille gutt.

Mammas lille gutt, gullungen som var høyt og lavt og som aldri hadde tid til å vente eller kunne sitte stille. Alt skulle skje med en gang.

I denne stund minnes jeg deg som lille go`gutten til mamma.

De to årene i Oslo hvor du gikk på internasjonal barnehage og elsket det. Årene i Torsnes sammen med Lars, som var en utrolig fin barndom. Trygg og god, med speideren, turer i skog og mark.

Turer med Frida II til Koster og til Mellomholmen der momo og bestefar ventet sammen med Ruffen, hunden din.

Hos momo og bestefar lærte du å svømme, ro, kjøre båt og stå på vannski. Du elsket det.

Senere også på Gåsøya sammen med onkel Terje, tante Elisabeth, dine kusiner Lisa og Tonje og din fetter Gard. Hyggelige jule selskaper "hvor du koste deg litt for mye".


Årene der ute, sommer som vinter satte stor preg på din personlighet Aleksander.

Hos tante Inger var du ofte. Var med henne på jobb på den "store båten" hennes. Du var så glad når hun kom hjem, alle gavene som hun hadde med seg hjem til deg.

Du var tantes gull gutt.

Lille Joachim fikk du fulgt til dåp som gudfar. Du var så stolt av han, din lille nevø.

Som 5 åring ville du begynne å spille hockey, Manglerud ble klubben i Oslo og senere ble det Stjernen hockey team. Og du sa at du skulle bli ishockey proff i en ishockey film.

I Fredrikstad vanket du på alle ungdomsklubbene som var. På Benito og Øssia var du mest. Jeg har kjørt og hentet deg og dine kamerater mang en gang.

Når vi flyttet sammen med Rino på Kjevelsrød var du så glad, selv om du og dine kamerater syntes veien var lang og noen av dine venner syntes det var skummelt oppi den mørke skogen.

Likevel kom dere alltid hjem til oss.

Med Rino fikk du så god kontakt, han var ikke bare som en far for deg, men du fikk frem gutten i Rino også.

Husker du den siste hage festen du hadde, hvor Rino var en selvfølgelighet sammen med dere guttene.

Emilie og Christoffer var som dine små søsken. Du var alltid storebror som skulle hjelpe dem hvis de trengte det.

De er også stolte av deg Alexander, og savner deg dypt. Men minnene lever vidre fra ferie turer og hyggelige stunder her hjemme.

Det har skjedd så mye fint i ditt navn etter at du ble revet bort. Så mange som har vist deg den siste ære. Jeg tror du vet, at du ser og hører alt. Og at du gleder deg Aleksander, sammen med oss.

Tilslutt Aleksander vil jeg bare få si takk for alt fra oss alle sammen. Du lever videre i oss. Og jeg lover deg, vi skal ta godt vare på hverandre og sette pris på hver dag vi har sammen. Jeg og alle som stod deg nær sitter igjen med respekt og ærbødighet for deg og det livet du levde.


Vi elsker deg så høyt og savnet er så stort.

Hilsen mamma.