Å miste en man er glad i.

Å miste en man er glad i kan man aldri forberede seg på.
Alle vil umiddelbart tenke, det vil jeg ikke klare selv om jeg må.
Plutselig, helt uventet, befinner man seg i den fryktelige situasjon,
man får det tragisk budskap og føler at livet har kommet til en endestasjon.


Hva skal jeg gjøre, hvor skal jeg være og hva skal jeg si nå?
Mest av alt har jeg lyst til å hyle, skrike, sparke og slå.
Tusen sylskarpe glassbiter skjærer i stykker ditt hjerte.
Hvordan er det menneskelig å utstå den uutholdelige smerte.


Mennesker får mot, trøst og kraft av hverandre, av de som står en nær,
ofte er det ikke bare deg som hadde vedkommende kjær.
Der kan man hente kjærlighet og styrke og vite at det er hjelp å få.
Mange vil være der for nettopp deg og strekke ut sin hånd til deg nå.


Sammen greier man å få glassbitene limt sammen til en ball,
Som midt i det hele gjør summen av alt vakrere enn krystall.
Ved å dele minnene og tårene, engasjere seg og ta vare på alt.
Arrene vil alltid være der, men hjertet føles ikke ødelagt og kaldt.